Status langtidssyk

Etter å ha vært langtiddsyk og ute av arbeidslivet siste 6 år sitter jeg igjen med ulike erfaringer og opplevelser som forvirrer meg. Siden jeg lett kan identifisere meg med kattedyret kan jeg veksle mellom alle grader fra å være den skjøre kattepusen som er helt avhengig av menneskers velvilje til å være en brølende løve. Mellom ytterpunktene finnes alle grader av kattedyrets asosiale og supersosiale vesen, avhengig av respons og omgivelser.

I likhet med  katten er jeg stadig på jakt etter bekreftelse og tilpasser meg deretter. Som katten bruker jeg ikke all verdens tid på å innynde meg når jeg merker at jeg møter uvennlighet, løgn eller det jeg opplever som ufine metoder. Da mister jeg tillit, trekker meg kjapt unna og forsøker å finne meg bedre "venner". Dette er enkel psykologi.

Erfaringer og opplevelser som langtidssyk har bidratt til mange møter med  NAV. Hele 7 saksbehandlere har jeg vært i møte med de siste 6 år. Dette betyr at jeg har variert erfaring. Pr i dag har jeg et ferskt vedtak som lyder "AAP, Arbeidsavklareringspenger over en periode på 1 1/2 år." I løpet av disse månedene skal min såkalte "restarbeidsevne" vurderes på nytt.

Å ha status langtiddsyk betyr å være i uvisse. Hva vil framtida bringe?
Svært mange langtidssyke er like forvirret og frustrert som meg i møte med NAV. Alt for mange sier :" Å være syk er en ting. Men å takle møtene med NAV er verre." Noen tøyer det så langt som å si at "NAV gjør folk mer syke". Jeg føler også at NAV gjør meg mer syk. Og jeg forundres- hvorfor er det slik? Er det ønskelig?

Som langtidssyk og i møter med NAV har jeg gått fra å være tillitsfull kattepus til å bli en desillusjonert, mistenksom løve. Desverre...
Jeg er sykepleierutdannet og har variert erfaring fra yrkesliv og med å organisere en familie med barn. Jeg er en samfunnsengasjert persjon, i overkant aktiv og har hatt verv som  tillitsvalgt under utdanning, i arbeidsliv og i forbindelse med egen og barns fritidsaktiviteter. Dette er liksom "meg". 

Å bli langtidssyk er ikke en valgt situasjon. Å gå fra et aktivt liv til å bli kronisk syk er å FALLE!  Som langtidssyk glipper stigen man står på. Ett og ett trinn i stigen ryker jo lengre du står i NAVs kø. Jeg bruker all energi jeg har på å balansere hverdagen slik at jeg kan holde selvfølelsen oppe og leve et verdig liv.  Iblant har jeg møtt enkeltmennesker som har strødd  gullstøv over tilværelsen  og som har støttet selvfølelsen såpass at jeg fortsatt har endel trinn igjen i stigen.  Det finnes ett felles ord som har hatt effekten av å være gullstøv, nemlig Tillit! Når jeg oppfatter at personer har tillit til det jeg sier, at de rett og slett tror meg....da er det nok til å bygge brukne stigetrinn opp igjen. 

Å ha status langtiddsyk innebærer å  ha fått hele tilværelsen snudd på hodet. Man blir usikker på hvem man egentlig ER. Og her føler jeg NAVs rolle som å kunne "gjøre mennesker mer syke" kommer inn. Det oppleves frustrerende og underlig for meg å sitte i møte med den ene saksbehandleren etter den andre som overhodet ikke kjenner meg som person. For dem defineres jeg som "min diagnose" og deres mål er at jeg ikke skal bli et negativt tall i deres statistikk. Jeg legger ikke skyld på enkeltpersoner som jobber innen NAV for at jeg har mageknip og føler meg som en dust før, under og  etter møter. Det er lovverket og systemene jeg føler knekker stigetrinn etter stigetrinn.

I min hverdag kan jeg bruke tid på å reflektere over  hvorfor NAV virker som den store illsinte løven mens mange langtidssyke føler seg som den vesle pusekatten. Og hvorfor den langtidssyke blir så liten og redd istedet for mer frisk.  Noe innen N A V fungerer særdeles dårlig og et mål for balanse er å lytte til brukere. Jeg har vært langtidssyk i 6 år og jeg har ikke sett en eneste brukerundersøkelse fra NAVs side.